Litt om hvordan bildene er samlet inn
Jeg har nå i flere år
reist land og strand rundt for å samle inn gamle bilder. Hele tiden har det vært
viktig for meg å være veldig tydelig på at jeg kun ønsker å skanne bildene. Altså
ikke på noen måte ta med meg originalbildene hjem. Dette for å gjøre alle de jeg
besøker trygge på at de kan vise meg sine kjæreste familiebilder uten noen form
for risiko for å miste dem.
Et annet viktig poeng for meg er å gjøre skanningen av bildet så perfekt som mulig.
Tanken er at i det øyeblikk et bilde er skannet så vil min digitale kopi for alltid
være sikret samme kvalitet mens originalbildet fortsatt vil fortsette å forfalle,
det være seg på grunn av fuktighet, lys, mugg, syreforskjeller eller hva som helst
annet som kan påvirke et bildets kvalitet. Den største risikoen et bilde kan bli
utsatt for er generasjoners bortgang. Bilder har en fantastisk evne til å forsvinne
når de som visste noe om dem faller fra. Og et bildes verdi faller fort om ingen
kan si noe om hvem som er avbildet, når, hvor og hvem som tok det og i hvilken anledning
det var. Derfor har det vært viktig for meg å samle så mye informasjon om bildene
som mulig. Gjerne fra så mange uavhengige kilder som mulig. Dette for å sikre troverdigheten
til informasjonen. Jeg tar aller helst opp samtalene med enten diktafon eller videokamera.
Selvfølgelig kun hvis dette er greit for de involverte.
Moore's lov
Svært rundt fortalt så dreier Moore's lov seg om at kraften i datamaskinene øker
fra år til år. Dette er noe man bør tenke over hvis man skal skanne bilder for ettertiden.
Et bilde på 100 MB er kanskje mye i dag, men om ti år er det trolig ingenting. Og
ti år er ikke mye i den store sammenheng. Bilder som jeg anser som historisk verdifulle
skanner jeg med forholdsvis høy oppløsning. Bilder på over 500 MB er ikke uvanlig.
Man trenger derfor en del harddiskplass. Jeg sørger også for å lagre bildene i tapsfrie
formater, altså enten uten komprimering eller i nødsfall med reversibel komprimering.
Bildene lagres også urørt uten noen form for retusjering.
Sikkerhetskopi
Hva om harddisken bildene lå på plutselig ble ødelagt, eller kanskje hele pc'en
ble stjålet? Det gjelder å sikre seg på beste mulige måte. Jeg har en speiling av
harddiskene på serveren. Hvis en harddisk blir ødelagt så finnes det en kopi på
den andre. I tillegg så tar jeg noen ganger i året en sikkerhetskopi på en ekstern
harddisk som aller helst bør ligge i et annet hus tilfelle brann eller innbrudd.
I tillegg så brenner jeg bildene på optiske medier samtidig som jeg overfører det
aller viktigeste av bilder til en server i Bergen. Som en siste sikkerhet så sender
jeg ferdige bilder til fremkalling slik at jeg også har de på fotopapir.