Bakgrunn
Jeg heter Terje Furuseth og er 51 år. Jeg er seniorrådgiver ved Statsarkivet i Hamar hvor jeg jobber med bevaring av landets digitale kulturskatter. Interessen for slektsforskning og lokalhistorie fikk jeg i 2007 da jeg fikk den første av mine to sønner. Slektstre skulle dermed lages og jeg trengte ikke å gå lengre tilbake i tid enn til mine besteforeldre før jeg ble i tvil om hva de egentlig het. Min bestemor Mathea Kolloen, het hun egentlig Mathea Evensdatter eller Mathea Evensen som ung, jeg hadde også hørt navnet Mathea Onsumdalen. Hva var det korrekte?
En kveld surfet jeg tilfeldigvis innom Digitalarkivet og dermed var hobbyen et faktum. Jeg ble umiddelbart bergtatt av disse fantastiske sidene hvor man kunne rote i gamle kirkebøker og folketellinger. Men etter hvert var det ikke nok med det Digitalarkivet hadde å tilby. Jeg ville ha historier, bilder, klenodier, håndskrevne dokumenter, bibler, diplomer, dagbøker, alt som kunne fortelle noe mer om hva slags folk det var jeg slektet på. Og ikke minst, jeg ville snakke med alle som kunne ha noe å fortelle. Dermed ble det til at jeg reiste land og strand rundt for å høre historier samtidig som jeg kunne ta en titt på disse gardene og husmannsplassene med egne øyne.
Men for å forstå det som ble sagt måtte man kunne lokalhistorien og forstå denne i en større kontekst. Det neste naturlige steg var å søke jobb ved Statsarkivet i Hamar og kort tid etter ble jeg ansatt som seniorrådgiver. I dag deler jeg korridor med de beste historikere og skriftlesere som finnes. Jeg har funnet min nisje i dette fantastiske arkivuniverset og jeg kan kombinere hobby og arbeid på en måte som veldig få er forunt.